Myndighetene utreder nå mulige klimakrav i TEK. Kunnskapsgrunnlaget for å stille krav finnes, og Danmark har allerede innført slike krav.
Byggenæringen er avgjørende for å nå Paris-målene. Forutsigbare klimakrav i Byggteknisk forskrift (TEK) vil gi raskere omstilling av byggenæringen og økt konkurransekraft. Næringen har både vilje, kunnskap og løsninger til å bygge med lave utslipp, og erfaringen viser at dette kan skje uten vesentlige merkostnader.
Paris-kurven for byggenæringen benyttes allerede av en lang rekke utbyggere og kommuner som grunnlag for fastsetting av klimamål for både enkeltprosjekter, bydeler og hele bygg-porteføljer. Disse frivillige klimamålene er ofte betydelig mer ambisiøse enn Paris-målene.
Grønn Byggallianse, FutureBuilt og Skift har derfor tatt initiativ til et opprop for å mobilisere støtte til innføringen av klimakrav i tråd med ambisjonsnivået i Parisavtalen og Norges klimalov.
Klimakrav i byggteknisk forskrift (TEK) i tråd med ambisjonsnivået i Parisavtalen
Krav til maksimale klimagassutslipp fra materialbruk fra 2026
En plan for fremtidig innskjerping av krav frem til 2050
En plan for utvidelse av beregningsomfang slik at hele bygningen og hele livsløpet inkluderes på sikt
Direktoratet for Byggkvalitet skal sende over sitt forslag til revidert TEK 1. mars. Etter det vil forslaget behandles i Kommunal- og distriktsdepartementet, før det sendes ut på høring. Etter høringen vil det gjøres vedtak om revidering av TEK. Gjennom hele denne prosessen er det viktig å gi myndighetene et tydelig signal om at byggenæringen er klar for skjerpede klimakrav.
Målet med kampanjen er å samle hele byggenæringen bak et felles opprop for klimakrav i TEK. Vil du være med?
Klimakrav i TEK i tråd med ambisjonsnivået i Parisavtalen og Norges klimalov betyr at vi skal bygge med 55 prosent lavere utslipp innen 2030 og 90-95 prosent lavere utslipp innen 2050.
For å få til dette, er det klokt å bygge videre på kompetanse og praksis som bransjen allerede bruker, som dagens beregningskrav i TEK, referansenivåer fra DFØ, norske standarder, og den etablerte Paris-kurven for byggenæringen. Dette kan for eksempel gjøres på følgende måte:
Forslag til prinsipiell innretning av TEK-krav for maksimale klimagassutslipp fra materialbruk fra og med 2026. Kravsnivå tar utgangspunkt i DFØs referanseverdier fra 2023 og fremskrives med trinnvis innskjerping (annethvert år) frem mot 2030 og 2050.
Utviklingsbaner for TEK-krav i tråd med ambisjonsnivået i Parisavtalen, for ulike bygningskategorier. Kravsnivå er tilpasset forutsetninger og beregningsomfang i dagens TEK, og framskrevet i tråd med Paris-målene.
Vi trenger en plan for utvidelse av beregningsomfang, slik at hele bygningen og hele livsløpet inkluderes på sikt. Dette kan gjøres på følgende måte:
Forslag til prinsipiell innretning av plan for utvidelse av beregningsomfang. Omfanget av bygningsdeler og livsløpsfaser som inkluderes i utslippskrav i TEK utvides feks hvert annet år. Omfanget av beregningskrav utvides i forkant, for å generere kunnskap og erfaring og forberede utslippskrav i neste fase.
Lurer du på noe? På vår spørsmålsside finner du detaljer og bakgrunnsinformasjon.
Målet er å samle hele byggenæringen bak de fire punktene i oppropet for klimakrav i TEK.
Alle aktører som har tilknytning til byggenæringen kan signere eller bli partnere. Det er aktøren (organisasjonen/bedriften/kommunen), og ikke enkeltpersoner, som signerer. Husk at en signatur bør være tilstrekkelig forankret i organisasjonen før du signerer her. Etater/underorganisasjoner og miljøorganisasjoner inviteres også til å signere.
Vi vil gjerne ha flere samarbeidspartnere. Ta kontakt med Mie Fuglseth, daglig leder i Grønn Byggallianse, for nærmere informasjon eller andre spørsmål.
Byggenæringen er avgjørende for å nå Paris-målene. Paris-kurven for byggenæringen er etablert av FutureBuilt i samarbeid med NTNU, FME ZEN, Civitas, Asplan Viak mfl. Kurven vist her er basert på FutureBuilt ZERO, med tilpasset beregningsomfang og metodikk til dagens klimagassberegningsstandard (NS 3720) og TEK 17.
Parisavtalen og Norges klimalov omfatter bare direkte utslipp som skjer innenfor landegrensene. Den største delen av byggenæringens klimafotavtrykk er indirekte utslipp knyttet til materialbruk. Noe av dette er utslipp som forårsakes i Norge, men en stor andel skjer utenlands. Byggenæringen ønsker å ta sin del av ansvaret for at klimamålene nås både nasjonalt og globalt, og vi bruker derfor ambisjonsnivået i Parisavtalen som rettesnor.
Parisavtalen benytter 1990 som referanseår for utslipp. Det er stor usikkerhet om utslipp fra bygg i perioden 1990-2020 og eventuelle utslippsreduksjoner fra materialer for denne perioden antas å være marginale. Det var først i 2020 vi fikk tilstrekkelig datagrunnlag for å fastsette referanseverdier for utslipp som representerte bransjepraksis for utslipp fra materialbruk i norske bygg. Startpunkt for Paris-kurven er derfor satt til 2020, og utslippsreduksjon i tråd med Parisavtalen på 55 prosent må derfor også skje i perioden 2020-30.
DFØ lanserte reviderte referanseverdier i 2023. De reviderte verdiene viste at bransjen i stor grad hadde beveget seg langs Paris-kurven, og redusert utslippene fra materialbruk. Nedgangen fra 2020 til 2023 kan tilskrives økt etterspørsel etter lavutslippsmaterialer fra ambisiøse utbyggere og positiv respons fra leverandørene, kanskje særlig utviklingen i betongnæringen. DFØ-verdiene fra 2023 kan nå fremskrives i tråd med Paris-kurven og legges til grunn for TEK-krav fra og med 2026.
En plan for gradvis opptrapping/innskjerping av klimakrav fram mot 2050 må trolig justeres når nytt nasjonalt klimamål for 2035 er vedtatt av Stortinget.
På vår spørsmålsside finner du detaljer og bakgrunnsinformasjon.