OM PARIS-KURVEN FOR BYGGENÆRINGEN
Byggenæringen er avgjørende for å nå Paris-målene. Paris-kurven for byggenæringen er etablert av FutureBuilt i samarbeid med NTNU, FME ZEN, Civitas, Asplan Viak mfl. Kurven vist her er basert på FutureBuilt ZERO, med tilpasset beregningsomfang og metodikk til dagens klimagassberegningsstandard (NS 3720) og TEK 17.
Parisavtalen og Norges klimalov omfatter bare direkte utslipp som skjer innenfor landegrensene. Den største delen av byggenæringens klimafotavtrykk er indirekte utslipp knyttet til materialbruk. Noe av dette er utslipp som forårsakes i Norge, men en stor andel skjer utenlands. Byggenæringen ønsker å ta sin del av ansvaret for at klimamålene nås både nasjonalt og globalt, og vi bruker derfor ambisjonsnivået i Parisavtalen som rettesnor.
Parisavtalen benytter 1990 som referanseår for utslipp. Det er stor usikkerhet om utslipp fra bygg i perioden 1990-2020 og eventuelle utslippsreduksjoner fra materialer for denne perioden antas å være marginale. Det var først i 2020 vi fikk tilstrekkelig datagrunnlag for å fastsette referanseverdier for utslipp som representerte bransjepraksis for utslipp fra materialbruk i norske bygg. Startpunkt for Paris-kurven er derfor satt til 2020, og utslippsreduksjon i tråd med Parisavtalen på 55 prosent må derfor også skje i perioden 2020-30.
DFØ lanserte reviderte referanseverdier i 2023. De reviderte verdiene viste at bransjen i stor grad hadde beveget seg langs Paris-kurven, og redusert utslippene fra materialbruk. Nedgangen fra 2020 til 2023 kan tilskrives økt etterspørsel etter lavutslippsmaterialer fra ambisiøse utbyggere og positiv respons fra leverandørene, kanskje særlig utviklingen i betongnæringen. DFØ-verdiene fra 2023 kan nå fremskrives i tråd med Paris-kurven og legges til grunn for TEK-krav fra og med 2026.
En plan for gradvis opptrapping/innskjerping av klimakrav fram mot 2050 må trolig justeres når nytt nasjonalt klimamål for 2035 er vedtatt av Stortinget.
På vår spørsmålsside finner du detaljer og bakgrunnsinformasjon.