Q & A

Hva handler oppropet om?

Hva betyr det å signere? 

Hovedformålet med oppropet er å etterlyse frutsigbare klimakrav i TEK med en tydelig innskjerpingsplan frem mot 2030 og 2050. Selve oppropet gjelder følgende fire hovedpunkter:

1. Klimakrav i byggteknisk forskrift (TEK) i tråd med ambisjonsnivået i Parisavtalen
2. Krav til maksimale klimagassutslipp fra materialbruk fra 2026
3. En plan for fremtidig innskjerping av krav frem til 2050
4. En plan for utvidelse av beregningsomfang slik at hele bygningen og hele livsløpet inkluderes på sikt

Ved å signere på vegne av din organisasjon støtter dere ønsket om å innføre klimakrav i TEK med en tilhørende plan for innskjerping. Vi har også foreslått en konkret modell for hvordan slike krav kan innrettes, men prinsippene over er det viktigste i vårt opprop.

Hva menes med klimakrav i TEK?

Dagens Byggteknisk forskrift (TEK17) krav om at det skal utarbeides klimagassregnskap for materialbruk som bygget. Dagens beregningskrav omfatter de delene av bygningskroppen og livsløpet bransjen har mest erfaring med å beregne (produksjon av materialer A1-A3, transport til byggeplass A4, kapp og svinn A5, og utskifting i løpet av levetiden B2, B4).

Det stilles ikke krav til nivå for utslippene. For å påvirke bransjens utslipp må det innføres et krav om maksimale utslipp per kvadratmeter. Et slikt krav er under utredning av Direktoratet for Byggkvalitet (DiBK), men vil trolig kun omfatte et fast krav til utslippsnivå i revidert TEK. For å sikre at byggenæringen tar sin andel av ansvaret for at klimamålene nås, og over tid reduserer sine utslipp, bør krav i TEK også innrettes med en forutsigbar plan for innskjerping som følger ambisjonsnivået i Parisavtalen. 

Hvorfor trengs et opprop akkurat nå?

Prosessen med revisjon av TEK pågår nå. DiBK jobber med en utredning av krav, og skal etter planen sende et forslag til TEK til Kommunal- og Distriktsdepartementet (KDD) 1. mars. 
Det haster med å kutte utslippene – vi trenger å få fortgang i prosessen med at det stilles krav som treffer bredt. Større felles oppslutning kan hjelpe på dette, slik vi har sett av den nylige prosessen i Danmark, der Reduction Roadmap har fått stor oppslutning om sitt initiativ.

Hva menes med krav i tråd med ambisjonsnivået i Parisavtalen og Norges klimalov?

Det er per i dag ikke fastsatt hvilket ansvar ulike sektorer har for at vi skal nå klimamålene nasjonalt eller internasjonalt. Byggebransjen står for 40 % av verdens klimagassutslipp globalt, og det vil derfor ikke være mulig å nå målene globalt uten at byggebransjen tar sin del av ansvaret.
For å sikre at byggenæringen reduserer sine utslipp raskt nok, mener vi derfor at man bør følge det samme ambisjonsnivået, dvs. reduksjonsraten som legges til grunn for våre klimaforpliktelser. Norges klimalov fastsetter at utslipp skal kuttes med 55 % innen 2030 og 90-95 % innen 2050. 

Hvordan kan dere si at klimakrav i TEK skal være i tråd med Norges klimalov når den bare omfatter utslipp innenfor landegrensene?

Norges klimaforpliktelser, regulert gjennom Parisavtalen, omfatter kun utslipp som skjer innenfor landegrensene (Norges direkte utslipp). Utslipp knyttet til oppføring og drift av bygg består både av utslipp som faller innenfor denne avgrensningen, og importerte utslipp. Byggenæringens samlede klimafotavtrykk er redegjort for i rapporten Klimafotavtrykk bygg og anlegg (Utarbeidet av Asplan Viak for DiBK, 2024). Byggevarer (produsert i Norge + import) står for 36 % av klimafotavtrykket, og av disse utgjør de importerte byggevarene den største andelen (65 %). Dette peker på viktigheten av å redusere klimafotavtrykket knyttet til materialbruk i bygg for at vi skal nå våre klimaforpliktelser nasjonalt og internasjonalt. 

Et krav i TEK til maksimale klimagassutslipp fra materialbruk vil omfatte både direkte utslipp som faller innenfor Norges klimaforpliktelser under Parisavtalen (for eksempel utslipp fra byggeplass og fossile utslipp fra produksjon av materialer som skjer i Norge), og indirekte utslipp som skjer utenfor landegrensene. Myndighetene anerkjenner allerede at det er nødvendig å redusere både direkte og indirekte utslipp fra bygg gjennom dagens krav om klimagassregnskap i TEK.

Hvilke økonomiske konsekvenser vil innføring av klimakrav i TEK med en innskjerpingsplan gi?

Hvordan har vi regnet? 

Hvordan har man kommet frem til utgangspunktet for kurven?

Kurven tar utgangspunkt i felles referansenivåer for utslipp fra materialbruk i norske bygg, altså utslipp knyttet til standard norsk byggepraksis. Dette ble første gang beregnet av Asplan Viak for Direktoratet for forvaltning og økonomisyring (DFØ), for 2020-nivå. Verdiene brukes både av DFØ og i BREEAM-NOR, og som utgangspunkt for FutureBuilts referansekurve i deres kriteriesett ZERO-B.

DFØ justerte sine referanseverdier i 2023. Da ble de oppdatert iht. endringer i standard praksis, og tilpasset til omfanget for kravet til klimagassregnskap i TEK som ble innført samme år.

Derfor er 2023-nivået lagt til grunn som utgangspunkt for vår Paris-kurve. Justeringen fra 2020 til 2023 viste at referansenivået for norske bygg var redusert som følge av forbedringer i gjennomsnittlige utslipp fra materialer (først og fremst betong). Derfor er 2020 beholdt som utgangspunkt for Paris-kurven, som er fremskrevet lineært fra 2020 til 2050 i tråd med ambisjonsnivå for utslippsreduksjon som gitt av Norges klimaforpliktelser iht. Parisavtalen. 

Har dere beregnet Paris-kurven for alle bygningskategorier?

Paris-kurven tar utgangspunkt i DFØs referanseverier, som omfatter kontor, småhus, sykehjem, forretning/næring, skolebygg, boligblokk og oppvarmet og uoppvarmet kjeller. I tillegg er utslipp fra typisk materialbruk for industri- og lagerbygg er beregnet av Reduzer med deres verktøy. Utslipp for resterende bygningstyper (sykehus, hotell, universitet/høgskole, barnehage) er beregnet med utgangspunkt i bygningstypene nevnt over, og justert med påslagsfaktorer der det er vurdert som relevant. Dokumentasjon for grunnlaget finnes hos FutureBuilt. I tillegg finnes detaljer rundt løsningsvalg som ligger til grunn for referansenivå hos DFØ.

Hvorfor 2020 og ikke 1990 som referanseår?

Norges klimalov tar utgangspunkt i 1990 som referanseår, og fastsetter at utslipp skal kuttes med 55 % innen 2030 og 90-95 % innen 2050. Det var først i 2020 vi hadde nok kunnskap om klimafotavtrykket fra materialbruk i norske bygg til å kunne beregne et referansenivå, dvs. utslipp tilsvarende dagens praksis. Derfor tar vi utgangspunkt i 2020 som referanseår og startpunkt for utslippskurven i stedet for 1990. Dette betyr at vi legger til grunn at det ikke skjedde vesentlige forbedringer i dagens praksis som påvirket klimafotavtrykket fra norske bygg mellom 1990 og 2020.

Er utslippskurven i oppropet basert på FutureBuilts beregningsmetodikk, eller klimagassberegningsstandarden NS 3720?

Utslippsbanen er basert på FutureBuilts bane, men er omregnet til beregningsmetodikken som legges til grunn i klimagassbergeningsstandarden NS3720, og i dagens beregningskrav i TEK. Dette vil si at effekten av tids- og teknologivekting ikke er inkludert.

Er kurven justert iht. det nye tillegget til NS 3720?

Et nytt tillegg til NS 3720 (NS3720:G2:2024)  som angir veiledende levetider for materialgrupper, og fremgangsmåte for å beregne utslipp fra transport av materialer til byggeplass ble publisert i januar 2025. Paris-kurven vi legger til grunn er ikke justert iht. dette. En slik justering vil måtte gjøres dersom TEK-krav skal innrettes med en innskjerpingsplan basert på Paris-kurven. 

Hvordan er utslippsbanen samkjørt med kriteriene i BREEAM-NOR?

Utslippsbanen benytter samme omfang og beregningsmetodikk som kriteriene for utslippsreduksjon for materialbruk i BREEAM-NOR v. 6.0/6.1 (emne Mat 01).  Datagrunnlaget er tilsvarende det som er brukt i referansenivåene i BREEAM-NOR 6.1. Se dokumentasjon her.

Hvordan er utslippsbanen samkjørt med referansenivåene til DFØ?

Utslippsbanen benytter samme omfang og beregningsmetodikk som DFØs referansenivåer. Datagrunnlaget er tilsvarende det som er brukt i siste versjon av referansenivåene fra 2023. Se dokumentasjon her.

Hvordan er anbefalingen i oppropet sammenliknet med verdiene som anbefales av Reduction Roadmap i Danmark?

Oppropet for klimakrav i TEK er inspirert av initiativet Reduction Roadmap, som startet et opprop for strengere klimakrav til danske bygg. Deres anbefalte kravsnivåer tar utgangspunkt i et absolutt mål for planetens tålegrense, basert på IPCCs anbefalte globale karbonbudsjett for å begrense den globale oppvarmingen (top down-tilnærming). Dette skiller seg fra oppropet for klimakrav i TEK, som bruker et relativt mål (reduksjon av utslipp fra referansenivå i 2020), og legger reduksjonsraten i Norges klimaforpliktelser iht. Parisavtalen til grunn (bottom up-tilnærming). Det er p.t. ikke beregnet tilsvarende verdier for Norge.

Hva har vi tatt med i beregningene?

Hva er omfanget/systemgrensene for Paris-kurven?

Vårt forslag til hvordan man kan innrette klimakrav med innskjerpingsplan tar utgangspunkt i minsteomfanget for dagens krav til klimagassregnskap i TEK. Vi mener det er klokt å starte med et krav som omfatter de delene av bygningen og livsløpet bransjen har fått erfaring med å beregne, og der vi har robuste data.

Dette omfatter livsløpsfasene A1-3, A4, A5 (kun kapp og svinn), B2 og B4.

Omfanget for bygningsdeler tilsvarer minsteomfang for dagens beregningskrav i TEK, med unntak av at grunn og fundamenter ikke er inkludert (se begrunnelse under), og at trapper og balkonger er medregnet.

Hvordan kan man få med en større del av bygget i klimakrav på sikt?

Dagens beregningskrav bør utvides til å omfatte flere livsløpsfaser og bygningsdeler. Dette vil gi bransjen erfaring med å beregne for et stadig større omfang av bygningskroppen og livsløpet, og øke tilgangen på miljødokumentasjon. Dette vil gjøre det mulig å på sikt inkludere hele livsløpet, og  bygningskroppen over og under bakken i klimakrav, slik vi anbefaler.

Hvorfor er ikke hele byggefasen omfattet?

Per i dag har vi ikke godt nok datagrunnlag for å beregne et referansenivå for byggefasen utover materialbruk til kapp og svinn.

Energibruk i drft står for en stor andel av bygningers klimafotavtrykk. Hvorfor er ikke dette med?

Dagens beregningskrav i TEK omfatter kun materialbruk. Dette skyldes at det er faglig og politisk uenighet om utslippsfaktorer for elektrisitet og fjernvarme. Klimagassberegningsstandarden NS 3720 stiller per i dag krav om at det skal beregnes minst to scenarioer for utslipp fra strømforbruk (utslipp tilsvarende gjennomsnittlig norsk forbruksmiks og gjennomsnittlig europeisk forbruksmiks over 50 år). 

NS 3720 er nå under revisjon. Det vil bli viktig i dette arbeidet å enes om beregningsfaktorer for energibærere i den reviderte standarden. Vi mener at klimakrav på sikt må omfatte både materialer og energibruk, og har derfor anbefalt at det legges en plan for hvordan krav kan omfatte hele livsløpet, inkludert driftsfasen.

Hvorfor er ikke avhendingsfasen omfattet?

Per i dag har vi ikke godt nok datagrunnlag for å beregne et referansenivå for avhendingsfasen. Det er også stor usikkerhet knyttet til fremtidig avfallshåndtering av byggematerialer. I FutureBuilt er dette håndtert ved bruk av teknologi- og tidsvekting, som gjør at utslipp nærmere i tid tillegges større vekt. Denne beregningsmetodikken benyttes ikke i klimagassbergeningsstandarden NS3720, og kan derfor ikke legges til grunn i et TEK-krav. I Danmark er avhendingsfasen inkludert i klimakravet, men der benyttes standardtall (generiske verdier) for avfallshåndtering. Disse følger en annen beregningsmetodikk enn den som brukes i Norge, og er ikke representative for norske forhold.

Er kjellerarealer medregnet?

Kjellerarealer regnes som en egen bygningstype, i tråd med tilnærmingen benyttet av DFØ. Det skilles på oppvarmet og uoppvarmet kjeller, ettersom materialbruk vil være forskjellig. Samlet kravsnivå for maksimale utslipp for bygg med kjeller regnes gjennom arealvekting, på samme måte som for bygg med kombinert bruk.

I FutureBuilt er kjeller medregnet som et påslag på utslippsverdiene for hver bygningskategori, i stedet for som egne bygningskategorier. Dette er valgt for å gi et insentiv til å minimere utbygget kjellerareal. Påslaget baseres på en forutsatt parkeringsdekning, og et bestemt areal per parkeringsplass. 

Et klimakrav som legger til grunn faste forutsetninger til parkeringskjeller legger dermed indirekte føringer for behovet for parkeringsplasser. Andel parkeringsplasser er definert i kommuneplanens arealdel for den enkelte kommune. Krav til og utforming av parkeringsplasser er også behandlet i TEK17 § 8-8 Parkeringsplass, annet oppstillingsareal og kjøreatkomst. Å inkludere påslagsfaktorer som forutsetter en bestemt parekringsdekning i klimakrav i TEK kan derfor gi risiko for dobbeltregulering av parkering, og motstridende krav.

Hvorfor er ikke grunn og fundamenter omfattet når det kan ha mye å si for utslipp?

Det har vært gjort flere forsøk på å beregne et nasjonalt referansenivå for materialbruk i grunn og fundamenter (blant annet har FutureBuilt hatt et eget prosjekt på dette), men det har vist seg å ikke være faglig gjennomførbart på et detaljnivå som er hensiktsmessig for bruk i TEK-krav. Dette skyldes at grunnforhold (primært dybde til fjell) varierer mye i ulike landsdeler. Et referansenivå er et nødvendig utgangspunkt for å kunne utforme krav om maksimale utslipp. Materialbruk i grunn og fundamenter kan ha svært stor betydning for utslipp, og dette er bakgrunnen for at det er inkludert i dagens beregningskrav i TEK. Det bør derfor fortrinnsvis fortsatt være inkludert i et beregningskrav, som har et utvidet omfang, sammenliknet med nivåkravet til utslipp.

Bedre erfaring med beregninger av utslipp fra grunn og fundamenter vil forhåpentligvis føre til at bransjen finner metoder for å kunne beregne differensierte referansenivåer for grunn og fundamenter, slik at det kan inkluderes i et klimakrav som omfatter hele bygningskroppen over og under bakken på sikt.

Hvorfor er ikke tekniske systemer omfattet?

Per i dag har vi ikke godt nok datagrunnlag for å beregne et referansenivå for utslipp fra tekniske systemer. Beregninger fra Grønn VVS indikerer at materialbruk i tekniske systemer, spesielt ventilasjon, kan ha stor betydning. Dette bør derfor inkluderes på sikt, når vi har fått mer data. Tekniske systemer bør derfor inkluderes i et utvidet beregningskrav, for å gi insentiver til at det kommer bedre miljødokumentasjon for tekniske komponenter, og at bransjen opparbeider seg erfaring med å beregne dette. Tekniske systemer bør også inkluderes i et utvidet omfang for utslippskrav innen få år.

Hvorfor er ikke møbler/løst inventar omfattet?

TEK regulerer ikke møbler eller løst inventar. Per i dag har vi heller ikke godt nok datagrunnlag for å beregne et referansenivå for utslipp fra møbler/løst inventar. Et referansenivå er et nødvendig utgangspunkt for å kunne utforme krav om maksimale utslipp. 

Er solceller omfattet?

Utgangspunktet for utslippsbanen er dagens TEK-krav (untatt grunn og fundamenter – se forklaring over). Dette omfatter ikke solceller. Det er per i dag ikke mulig å inkludere et “gjennomsnittlig solcelleareal” for norske bygg. Utslipp fra materialbruk i solceller bør også sees i sammenheng med energibruk i drift, som ikke er omfattet av dagens TEK-krav, eller i forslaget til utslippsbane som grunnlag for nye krav. 

 

Gå tilbake til hovedsiden her!